t*log

t*log

Wat is t·log?

In t·log lees je mijn visie op de wereld, en met name mijn wereld, hoe bescheiden die ook moge zijn ...

Eventyrer til en nedernordmann - nå også på norsk

På nedernorskPosted by -t- 24 Nov, 2012 15:23

Intro

Hva mine norske venner kanskje ikke vet om, er at jeg har skrevet en blog siden det var snakk om at vi skulle flyte til Norge. Regelmessig, skjønt regulariteten ble mer og mer uregelmessig da årene gikk. Min siste bidrag er fra 31. desember 2011, 329 dager siden. Nå, etter 329 dager, kan det nå være en grunn for en stukkie, som min gamle avdøde far pleide å si. Og jeg skal prøve å gi mine norske venner noe å lese, tross at jeg ikke kan love at det skal være like morsomt som mine eventyrer på nederlandsk. Ordskatteunndragelse, vet du...

Ja, jeg vet, det er et par ting som har skjedd i de 329 dager, men hvis jeg må gå og oppsommere alt, da (a) er jeg ikke klar om 329 dager, får jeg (b) høydeskrekk av det fjellet som jeg mentalt må overvinne fordi jeg har alldri klart å realisere mine gode intensjoner om å jevnlig publisere noe. Og (c) det er så mye som skjedde at sannheten ville seriøst krenkes på grunn av mangelfullhet og ufullstendighet.

Nå, i dag, 23. november 2012, etterlot jeg alt det som skjedde før og dro jeg tilbake til arbeidet, (bare 50% friskmeldt, eller sykemeldt, selvfølgelig), så det kan ansees som et nytt kapittel, og i denne samenheng kan jeg prøve å sette tastaturen i gang igjen.

23 november 2012

Komme i gang altså. Ikke med min egen drosjebil, fordi den brukes av en kollega, men med en Prius. Alle våre biler er nye, ja, og fullpakket med elektronikk som tar seg av alt mulig for deg. Og automat-gir, noe som også innebærer novelties.

Så jeg kjørte Priusen i går kveld fra sentralen i Bergen EkstremtWest til huset mitt i Bergen-Sør. Jeg hadde klart å få motoren i gang, nei da, ikke nøkkelen i tenningen og vri rundt, bare å holde nøkkelen i lommen, og trykke på Power-knappen. Deretter starter motoren, i hvert fall hvis du har foten stående på bremsen, til tross for at giren står i P og den fot-betjente håndbremsen er på. Jeg hadde klart å kjøre unna, og etter fem minutter, alt syntes å være klarert. Jeg kommer til et lyskryss, og jeg syntest det kunne være gøy å sette giret i nøytral, P-knappen. Vellykket. Men når lyset skiftet og jeg ville kjøre, fikk jeg giret ikke er i Drive-modus, uansett hva jeg prøvde. Vel, det er ikke sånn gammeldagse gir med stenger og koblinger som skyver noen tannhjul sammen, nei, det er elektronisk. Kvikk og lett som erkeengelen Gabriel, men du får ingen respons fra girkassen at du gjør noe galt. Han bare gjør ingenting.

I mellomtiden ble jeg stående ved lyset, alle før meg hadde allerede kommet seg hjem og satt bak spuds, mens de bak meg ønsket også å delta. Panikklys på å indikere at ikke alt var i orden som jeg skulle ønske meg, og de utålmodige tullinger flyr rett forbi meg. Og plutselig hadde jeg en inspirasjon, en Bright Moment, en brainwave: Når man skal engasjere hvilket gir som helst, trykkes bremspedalen samtidig. Fotbremsen nedtrykket, to fingre til å skyve girspaken til venstre og ned, og voilá, da var D aktivert. Jeg klarte til og med det samme grønnlyset.

På jobb

I dag altså produktiv kjøring. Kaffe ved Statoilen, nå fremdeles gratis med min 2012 kaffekoppen, om en drøy måned må jeg kjøpe meg en ny en (til bare kr 149 for ett år ubegrenset kaffe). I taxikøen på Flesland, kun få drosjer heldigvis, så ble det snart action: to finnene som skulle til hurtigbåten. Og da vi var på vei, klarte jeg ikke å huske hvordan den j”#¤%&% taxameteren skulle settes i gang. Og med all denne fiksing og triksing, hadde meteren registrert en standard minimumtur , lagret den og sendt til sentralen. Mens jeg visste ingenting. Så da var det 97 kr i omsettning, uten en krone å se. Men neste forsøk gikk heldigvis godt.

Jeg har knapt klart å avlaste finnene på tiden ved Strandkaien: tre kvarter kjøring fra flyplassen til byen – en tur som normalt tar 20 til maks 30 minutter - indikerer at det var travelt, med møkkavær og kvelds- og helgrushet. Men møkkavær er også taxivær, så da ble det en rekke med turer, fra 15 til 19. Scoret nesten en dagensomsetning på bare fire timer. Så da jeg fant ut at jeg bare måtte tenke på meg selv: jeg tok en skikkelig pause (nytt!), kjøpte meg biff pluss et utvalg fra salatbar pluss yoghurt-med-nøtter og spist hjemme.

Etter middag var det først gang en litt roligere, inntil ca kl 23t, og deretter trakk farten opp igjen. Mange kjøring frem og tilbake - men det er det som innebærer å kjøre taxi - og mot kl 03 en bestilling. En svensk dame, til Florvåg på Askøy. Hva skal det være? 20 km utenfor byen? Kyggelig tur. Lady snakket, jeg nikket og humde (vanligvis jeg lykkes fint til å forstå svensk, men hun var en ekstraordinær unntak), kjørt henne hjem, fikk betalt, og da på vei tilbake til byen.

Herr C

I Kleppestø (fremdeles på Askøy) praiet av tre personer, til en større eller mindre tilstand av alkohol. En ung dame A som ikke lenger kunne stå på bena, en ung dame B som holdt både seg selv og dame A på bena, og en ung mann C. Dame B sa at vi skulle til ... rdal. Da tenkte jeg Lærdal, 150 km, men det var Erdal, 5 km. Dame B visste å overbevise dame A om at det ikke gikk an å spy akkurat nå i bilen, og vi nådde Erdal ganske snart. På dame B sitt spørsmål til herr C hvor han tenkte å overnatte, mente herr C at damene absolutt kunne tenke før en løsning. Dame B, som hadde bemerkelsesverdig oversikt på dame A sin tilstand og herr C sine utskeielser, visste å overbevise herr C av det motsatte. Damene slapp ut og betalte. Og da var det herr C i bilen min. Litt sur, kanskje han hadde tenkt seg en anne slutt til kvelden. Damene var jo flotte ...

Han spurte meg om jeg skulle tilbake til byen. Ja, sa jeg. Kan jeg få sitte på? Og jeg var klar nok til å innse at han mente "gratis". Jeg ga ham tydelig valget: Det er enten å sitte på mot betaling eller å gå. Mumle, mumle, mumle. Så jeg starter nå taksameteret, sier jeg. Ja, sier han.

Og vi kjører tilbake til byen, mens taksameteret tikker unna kroner og kilometer og minutter. Nei, han skulle ikke til en spesiell adresse, sentrum var god nok. Så jeg kjører mot krysset Strandgaten - Torgallmenningen, stopper bilen foran kina-restauranten, stopper taksameteren, og sier: da blir det 557 kroner. Han åpner sin dør, kommer seg ut (jeg antok for å finne frem sin lommebok), og går bort. Stille, rolig, men bort, mot Torgallmenningen.

Jeg ser hva som skjer, og tenker for meg selv, jeg la meg ikke frastjele mine hard fortjente 500 kr. Jeg sveiv bilen i gir, gir en haug gass og en sveiv på rattet til å smette unna lyktestolpen og plantekassen, og vri oppå Torgallmenningen, rett før 7Eleven der. Jeg stanset bilen, og se herr C i mellom folket foran 7Eleven. Han ser meg, og stikker av løpende. Heldigvis er det også to vakter (eller kalles de voktere, sånne Securitas gutter med øreplugger og gym-muskel) som ser på meg og spør: Stikker han? Ja, sier jeg, han skylder meg 500 kr. Og de to vaktene etter ham, rundt hjørnet, gjennom Strandgaten, og de tre liksom forsvinner rundt neste hjørne ved Christian Michelsens gate.

Mens jeg ser etter de, småpratet jeg med en noen andre der, "se til bilen din," og jeg ser at sakte men sikkert, triller den bakover, mot hovedveien og krysset. Jeg trekker en sprint (og sannsynligvis en kalv muskel til ødeleggelsen), og klarer å få benet innover, og trykke på bremspedalen. Nå tar jeg meg et øyeblikk til å sikre girspaken i P-posisjon og fot-opererte håndbremsen aktivert.

Mens jeg snakker med tilskuere og se hvor trioen forsvant ut av synet, fins da plutselig en av disse vaktene som kommer fra Valkendorffsgaten, om jeg bare vil følge ham til politi-patruljen som de har overført herr C til. Han hevdet at det hele var en misforståelse, og sa at selvfølgelig ville han betale for turen.

Under oppsyn av politimannen har han oppgjort sin gjeld, og etter at jeg hadde forklart hele henvendelsen til politibetjenten, fikk vi alle gå vår vei..

Min vei gikk hjem. Min dagens jobb var over, lommeboka ganske full, min kalv svært såret, og det var på tide å finne dynen.

[Oversatt fra denne posting på nederlandsk. ]
[Unnskyldning: det er ikke bare nedernorsk: det er Google Translate sin norsk, forbedret av en nedernordmann. How low can you go?]


  • Comments(0)//tlog.litz.nl/#post193